Tysk Luftmilit?r Doktrine Essay, Research Paper

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 2

2 Problemstilling og avgrensing 2

2.1 Problemstilling 2

2.2 Avgrensning 2

3 Tysklands stilling etter 1. Verdenskrig 3

3.1 Versailles-traktaten: 3

3.2 Tysk revansjisme: 3

3.3 Tysklands utenrikspolitiske m?l 4

3.3.1 Weimarrepublikken: 4

3.3.2 Nazi-Tyskland: 4

3.4 Tysk trusselvurdering 5

3.4.1 Frankrike 5

3.4.2 Storbritannia: 5

3.4.3 Russland: 5

4 TYSK LUFTDOKTRINE I MELLOMKRIGSTIDEN. 6

4.1 Generelt om doktriner 6

4.2 Utvikling av doktrinen 6

4.3 Den formelle doktrinen 7

4.4 Tanker omkring doktrinen 8

5 Oppbyggingen av Luftwaffe 10

5.1 Rapallo-avtalen 10

5.2 Sivil luftfart 10

5.3 Tysk flyproduksjon 10

5.4 Oppbygging av offiserskorpset 12

6 Tysk luftmilit?r doktrine i mellomkrigstiden sammenliknet med Douhets anbefalinger 13

6.1 Selvstendig flyv?pen 13

6.2 Etablering av luftherred?mme 13

6.3 Bombing av vitale m?l, m?lvalg 13

6.4 N?r tilknytning mellom sivil og milit?r luftfart 14

7 Konklusjon 15

8 Litteraturhenvisning 16

1 Innledning

Da tyske invasjonstropper rullet innover Polen, var det den mest effektive krigsmaskinen verden til da hadde sett. Tyskerne rykket inn med 2 arm?grupper med ca 1,5 millioner mann, pansrede kj?ret?yer rullet n?del?st over polske kavalerister til hest. Over 1500 fly som kun kort tid tidligere hadde s? fint st?tt oppstilt p? tyske rullebaner, kom n? hylende inn over polsk omr?de for ? st?tte landstyrkene. Etter fire uker hadde det tyske krigsmaskineriet tatt Warszawa og knust den utrangerte polske armeen. Verden m?pte, en ny storkrig i Europa hadde begynt.

2 Problemstilling og avgrensing

Denne oppgaven s?ker ? svare p? hvordan det var mulig for Tyskland ? stille med en slik stor flystyrke, tatt i betraktning at Versailles-traktaten hadde nektet Tyskland et flyv?pen etter 1. Verdenskrig. Som en bakgrunn i oppgaven vil vi ogs? pr?ve ? svare p? en del andre sentrale sp?rsm?l. Hva var Tysklands politiske stilling etter 1. Verdenskrig og hva var, som en f?lge av dette, de nasjonale m?lene i utenrikspolitikken? Vi ser ogs? p? hvordan Tyskland vurderte sine potensielle fiender i en eventuell kommende krig.

2.1 Problemstilling

Hovedvekten i denne oppgaven blir lagt p? utviklingen av tysk luftmilit?r doktrine i mellomkrigstida og oppbyggingen av Luftwaffe. Vi vil ogs? se p? hvordan oppbyggingen av de tyske luftmilit?re styrker og planer samsvarte med Douhet’s teorier.

2.2 Avgrensning

P? bakgrunn av oppgavens lengde og tiden til disposisjon har vi avgrenset oss til ? konsentrere oss i hovedsak om perioden etter at Hitler kom til makten. Vi mener at dette er den mest interessante perioden fordi det var da Luftwaffe’s oppbygging for alvor tok til. Tiden f?r Hitlers maktovertagelse blir behandlet for ? gi en forst?else av hvilket utgangspunkt tyskerne hadde for ? kunne bygge opp Luftwaffe.

Oppgavens konkludering og sammenligningen med Douhet forutsetter at leseren kjenner til Douhets tanker. Dette er ogs? gjort med tanke p? oppgavens lengde og fordi m?lgruppen for denne oppgaven er medkadetter ved LKSK II.

3 Tysklands stilling etter 1. Verdenskrig

3.1 Versailles-traktaten:

Tyskland var en beseiret og slagen stormakt i november 1918. Versailles-traktaten ble seiersmaktenes diktat over en ny internasjonal ordning. Da denne avtalen kom varte det ikke lenge f?r det ble reist skarp kritikk mot den. Tyskland fors?kte ? argumentere med at de var blitt lurt med p? fredsslutning i tro at de skulle behandles mildt. Tyskland undertegnet likevel avtalen under trusler om en milit?r invasjon 28 juni 1919. Spesielt punktene i avtalen som gikk p? at Tyskland var skyld i verdenskrigen var vanskelig for Tyskland ? akseptere. Det hevdes ogs? at den tyske generalstaben i sine dr?ftelser over fredsforslagene var innforst?tt med at betingelsene ville bli harde, og at de faktisk ?nsket en hard fred som kunne gi grunnlag for sterk kritikk av styresmaktene som kunne g? med p? en slik nedverdigende avtale. “Dolkest?tlegenden” spilte her en viktig rolle i ? heroisere og bortforklare nederlaget. Dette kunne bygge opp et grunnlag for senere ? gj?re opp igjen for den skammen Versailles-traktaten freden var. P? den andre siden ?nsket seiersmaktene ? straffe Tyskland. De allierte statslederne ble presset til harde krav overfor Tyskland av folkeopinionen, selv i USA. Ingen politiske ledere ville overlevd om de hadde foresl?tt at Tyskland skulle tilgis. Frankrike ?nsket et svakt Tyskland, b?de milit?rt, ?konomisk og territorielt. President Clemencau’s politiske fremtid var avhengig av at Tyskland ikke ville bli i stand til noen form for aggresjon mot Frankrike i fremtiden. Derfor mistet Tyskland store landomr?der og ble utsatt for strenge ?konomiske sanksjoner. I tillegg ble Tyskland i stor grad demilitarisert. Flyv?penet skulle legges ned, Marinen og H?ren skulle begrenses til et minimum og tyngre v?pen ble forbudt.

3.2 Tysk revansjisme:

Versailles-traktaten la grunnlaget for videre tysk tenkning i mellomkrigstiden. Helt fra opprettelsen av Weimarrepublikken var det et m?l for politikerne at Tyskland skulle gjenvinne sin status som stormakt og den ?konomisk ledende stat i Europa. De svakhetene som det nye internasjonale systemet hadde, ga faktisk Tyskland en styrket strategisk posisjon til tross for nederlaget. Russland var i totalt indre kaos og de allierte kunne ikke komme til enighet i de viktigste sikkerhetspolitiske sp?rsm?lene. Disse hadde ogs? mistet sin viktigste alliert i Russland, og m?tte n? stole p? andre og svakere land som Tsjekkoslovakia og Polen som st?tte mot Tyskland i ?st. De ?konomiske sanksjonene ble heller ikke hva de var tiltenkt. De ble redusert flere ganger, og i 1921 var de ikke lenger en hindring for ?konomisk vekst. Allerede i 1927 hadde Tyskland gjenerobret sin ?konomiske styrke , og veien l? ?pen for en ny tysk dominans i Europa.

3.3 Tysklands utenrikspolitiske m?l

3.3.1 Weimarrepublikken:

Allerede under Weimarrepublikken hadde Tyskland et m?l om ? gjenerobre sin stormaktsposisjon i Europa. Dette ble i stor grad gjort innenfor rammen av Versailles-traktaten, men man fors?kte hele tiden ? uthule den spesielt p? det ?konomiske plan med stadig kritikk og trenering av krigserstatningene, men ogs? milit?rt ved blant annet hemmelig opprettelse av forl?peren til Luftwaffe. Den f?rste sjefen for Reichswehr, General Hans von Seeckt, s?rget for ? holde de milit?re styrkene oppe p? et meget h?yt utdanningsniv?. Disse milit?re forberedelsene ble i stor grad gjort i samarbeid med Russland. Von Seeckt var fast bestemt p? ? opprettholde den tyske h?rens tradisjoner og stilling i samfunnet, samtidig som Reichswehr kunne brukes som et utgangspunkt for en hurtig ekspansjon av den tyske h?ren om det politiske landskapet forandret seg. En forsker uttaler det s? sterkt at; den tyske revansjismen blir en nasjonal besettelse i mellomkrigstiden.

3.3.2 Nazi-Tyskland:

Da Hitler kom til makten skjer en stor endring i denne revansjismen. M?let er ikke s?rlig forandret, men den f?r en mer hensynsl?s og brutal side med et sterkt anti-semittisk og anti-kommunistisk preg. Fanesaker som ? ta tilbake ”Das Vaterland”, fri det tyske folket fra Versailles-traktatens diktat, gj?re den ariske rasen til herskerfolk og skaffe Lebensraum i ?st blir viktige. For Hitler var Lebensraum sammen med anti-semittismen kanskje det viktigste sp?rsm?let i utenrikspolitikken. Hele fundamentet for utenrikspolitikken var ? skaffe mat og land til en sterkt voksende befolkning. I Mein Kampf beskrev han sitt prim?re m?l, en ekspansjon ?stover p? bekostning av Polen og Russland for igjen ? gj?re det ariske folkeslaget stort og mektig. Dette m?let forsterkes ved at det i h?yeste grad er forenlig med hans syn p? at j?dene og den slaviske rasen skulle undertrykkes.

3.4 Tysk trusselvurdering

3.4.1 Frankrike

P? den sikkerhetspolitiske arenaen var forholdet til Frankrike spesielt problematisk. Tyskland fryktet at Frankrike kunne g? til angrep for brudd p? Versailles-traktaten, hvis det ikke ble holdt en lav profil. Dette ville kunne stoppe den tyske milit?r oppbyggingen f?r landet var beredt. Deltagelse i Folkeforbundet og inng?else av flere ikke-angrepspakter skulle bygge opp under Tysklands fredelige hensikter. Dette gav Tyskland en anerkjennelse hos de andre stormaktene og de ble mer positive til ? forhandle med Tyskland om milit?r opprustning og samarbeid. Frankrike var mot dette, men var for svake alene. Hitler tok i 1933 Tyskland ut av Folkeforbundet og Disarmament Conference. Det ble protester, men de andre landene, som Hitler hadde forutsett, gikk med p? ? forhandle og man unngikk dermed en v?pnet konflikt. Tyskland kunne da bygge opp de styrkene de trengte for ? oppfylle sine utenrikspolitiske m?l. Samtidig med Tysklands oppbygging ble Frankrike svekket innenfra. Dette skyldes ustabile regjeringer, interne politiske uroligheter og en svekket ?konomisk situasjon.

3.4.2 Storbritannia:

Forholdet til Storbritannia er ikke like klart som forholdet til Frankrike. Storbritannia har fors?kt ? ta den svakestes side i konflikter p? kontinentet, og dette ville kunne bli et problem for Tyskland. Dersom en kom i konflikt med Frankrike eller Belgia, ville en f? Storbritannia mot seg. Samtidig fors?kte Hitler ? bygge opp et godt forhold til Storbritannia. Dette mislyktes selv om Storbritannia er veldig ettergivende overfor Tyskland med sin “apeacement-politikk”. Da Hitler angriper Polen er det klart at en krig mot Storbritannia er uunng?elig. Under planleggingen av operasjonen vestover skriver han i “Directive No. 6 for the conduct of the War:”

The purpose of this offensive will be to defeat as much of the French army and the forces of the allies fighting at their side, and at the same time to win as much territory as possible in Holland, Belgium and northern France to serve as a base for the successful prosecution of the air and sea war against England and as a wide protective area for the economically vital Ruhr

3.4.3 Russland:

”Russland var fienden”. Det var her m?let for Hitlers Lebensraum l?. Til tross for dette var ikke Russland en trussel s? lenge ikke Tyskland var aggressiv. Problemet l? i vest. Frankrike og Storbritannia kunne med sine avtaler med Polen og Tsjekkoslovakia iverksette en krig. For ? unng? blokade og en tofrontkrig som under 1. Verdenskrig m?tte en f?rst tvinge disse i kne. Deretter kunne man g? ?stover for ? oppfylle Hitlers dr?m om det Tredje Riket.

4 TYSK LUFTDOKTRINE I MELLOMKRIGSTIDEN.

4.1 Generelt om doktriner

Doktrine er et sentralt begrep i denne oppgaven. Det er derfor n?dvendig ? utdype hva vi legger i dette begrepet. NATO legger denne definisjonen til grunn:

Fundamental principals by which military forces guide their actions in support of objectives. It is authoritative but requires judgement in application.

Doktrine vil i milit?r sammenheng v?re de prinsipper som oppfattes som riktige for ? n? de milit?re m?l. Doktrine vil i denne oppgaven derfor bli brukt om hovedretningslinjer for krigf?ring. En grunntanke, om man vil.

4.2 Utvikling av doktrinen

Etter 1. Verdenskrig ble det i den tyske generalstaben initiert et systematisk program for ? studere de erfaringene og den l?rdom innen luftmakt som ble gjort under krigen. Denne informasjonen skulle videre brukes til ? utarbeide nye flymanualer og regulativer for et fremtidig flyv?pen. Det var i utgangspunktet tre hovedomr?der omkring luftst?tte til h?ren som skulle unders?kes.

1. Organisasjon

2. Taktikk

3. Teknisk utvikling

Disse studiene viste en liten interesse for strategiske luftoperasjoner.

Helmut Wilberg ble sett p? som den ledende luftteoretiker i Reichswehr, og han ble satt til ? lede luftorganisasjonen og treningskontoret som ble kalt Truppenamt fra 1919 til 1927. Han studerte de taktiske og historiske sidene ved bruk av luftmakt og satte seg inn i problemstillinger omkring bombem?nster og n?yaktighet, taktisk luftst?tte og natt-jagerfly taktikk. P? bakgrunn av disse studiene og erfaringene ga han ut en rekke taktiske flyv?penmanualer som ble distribuert flyv?penoffiserene i Reichswehr. Disse manualene representerte p? en m?te doktrinen til Truppenamt og dermed det tyske luftforsvar frem til 1927. Disse “skygge-flyv?pen” manualene viste hvordan bombefly, jagerfly og luft-til-bakke fly skulle organiseres og hvordan de skulle operere. Prinsippene var at flyv?penet i stor grad skulle st?tte h?ren i taktiske flyoperasjoner. (Wilbers egen krigserfaring fra 1. Verdenskrig kom til syne i disse manualene).

I f?lge Wilberg skulle jagerfly kun brukes til bombeflyeskorte og luftforsvar. Det ble advart mot ? bruke jagerfly dypt innover fiendens territorium da store tap var mulig i en offensiv luftkampanje. Bombeflyene skulle brukes p? taktisk niv? til ? bombe fiendens styrker og sl? ut hans forsyninger. Den strategisk bombing var nedtonet. Wilberg mente ogs? at det var bedre ? konsentrere seg om f? m?l enn ? bombe en rekke m?l p? en gang. Underforst?tt ligger nok en forst?else for noen av bombingens begrensninger. Disse tankene reflekterer en praktisk, balansert tiln?rmelse som fokuserer p? taktisk bruk av luftmakt.

Da det hemmelige Luftministeriet ble opprettet i mars 1933 ble Wever den f?rste stabssjefen der. Frem til opprustningen startet i 1933, hadde luftstaben i Reichswehr allerede utviklet en omfattende luftdoktrine som fremhevet flyv?penets taktiske rolle ved ? st?tte bakkestyrkene. I 1934 ble det s? etablert en spesialstab under ledelse av Wilberg for ? forbedre Luftwaffe’s prim?re operasjonsmanual eller doktrine. Dette arbeidet f?rte frem til Luftwaffe’s f?rste offisielle doktrine, utgitt i 1935.

4.3 Den formelle doktrinen

Luftdoktrinen utgitt av German Air Ministry, kalt ?Die Luftkriegf?hrung? var basert p? realistiske utredninger n?r man tok Luftwaffe’s st?rrelse og styrke i betraktning. Et av hovedpoengene i “Die Luftkriegf?hrung” var at man i en krigssituasjon i f?rste rekke skulle ?delegge fiendens milit?re potensiale. Doktrinen vektla 4 hovedpunkter for luftmakt:

1. Luftoverlegenhet

2. Interdikt operasjoner

3. N?rst?tte

4. Strategiske operasjoner General Walter Wever

Luftwaffe’s prim?re m?l var ? sl? fiendens v?pnede styrker og gj?re dette i samarbeid med de andre v?pengrener. Tyskerne hadde s?ledes en tidlig forst?else av at n?kkelen til ? vinne krigen ikke alene l? en enkelt forsvarsgren, men at seier bare kunne oppn?s gjennom samvirke mellom forsvarsgrenene.

F?lgende operative retningslinjer ble gjeldende for Luftwaffe:

1. Luftmakt skulle f?rst brukes i en offensiv kontraluftkampanje for ? ?delegge fiendens luftstyrker og etablere luftoverlegenhet i kampomr?det. Dette blir en forutsetning for ? kunne effektivt utf?re andre st?tteoperasjoner.

2. Deretter skulle man konsentrere seg om ? st?tte bakkestyrker. Dette skulle best? av en beskyttende luftparaply over h?rstyrkene. I f?rste rekke skulle man angripe de bakre omr?der hvor forsterkningsstyrker, kommunikasjon og forsyning befant seg. Marinen skulle st?ttes ved ? angripe fiendtlige marinebaser og hindre fiendtlige flyangrep samt ? delta direkte i sj?strid.

3. Bare i tilfeller hvor styrkene kj?rte seg fast eller man kunne vente en langvarig krig skulle Luftwaffe utf?re strategiske bombeoperasjoner.

Det ble ogs? satt sp?rsm?lstegn ved om strategisk bombing alene kunne oppn? et endelig resultat som ? ?delegge fiendtlig industri eller moralen til dets befolkning. Erfaringer fra den spanske borgerkrigen hadde vist at strategisk bombing kunne resulterte i en motsatt effekt. Tyskerne opplevde en ?ket motstandsvilje blant folket.

?Die Luftkriegf?hrung? ble revidert ?rlig frem til 1940 og kan dermed beskrives som dynamisk. Den m? derfor ha blitt sett p? som levende, ikke bare i Luftwaffe, men ogs? blant de andre forsvarsgrenene siden store deler av doktrinen beskriver st?tte til dem. Den tilpasset seg den grunnleggende offensive innretningen til de milit?re styrkene.

4.4 Tanker omkring doktrinen

Luftwaffe ble av amerikanske og britiske ?bombeadvokater? kritisert for ? v?re en ?hand-maiden? for den tyske arme, samt ikke ? v?re forberedt for en strategisk bombeoffensiv. Bakgrunn for at tyskerne ikke satset like ensidig p? bombefly var en forst?else krigsskueplassen ville bli Sentral-Europa. Dette betydde at tyskerne kune bli n?dt til ? forsvare seg p? eget territorium og at de alltid ville v?re n?dt til f?re en landkrig.

Det skal v?re sagt at Tyskland aldri ga opp m?let om ? f? en strategisk bombekapasitet. I forhold til ? drive bombing i det sentraleuropeiske teateret kan det sies at Tyskland hadde kapasitet til strategisk bombing med sine tomotors bombefly. Det ble ogs? fors?kt ? utvikle et tungt, firemotors bombefly, s?rlig etter at man forsto at Storbritannia ville bli trukket inn i krigen. Grunnen til at dette ikke ble n?dd var tekniske problemer, spesielt med utviklingen av motorer, samt mangel p? ressurser. Ser man de ?konomiske konsekvensene opprustningen hadde er det tvilsomt om Tyskland ville hatt r?d, selv om den tekniske delen av problemet ble l?st. Ved en eventuell blokade ville det v?re en mangel p? alt bortsett fra kull. En strategisk bombekampanje samtidig som bakkekamper ble utf?rt ville ikke v?rt ?konomisk gjennomf?rbart. Tyskerne undervurderte heller ikke vanskelighetene med ? utf?re en strategisk bombekampanje. Kommende Field Marshal Albert Kesselring advarte s? sent som 1939 om at det var tvilsomt om tyske bombefly kunne treffe sine m?l under vanskelige forhold.

Wever tilla Luftwaffe b?de strategiske og operasjonelle oppgaver. Wever er blitt beskrevet som en person som kunne tenke b?de strategisk og langsiktig, og som s? potensialet for en strategisk flystyrke n?r behovet dukket opp. Men p? midten av trettitallet var ikke behovet til stedet. Derfor mente Wever og bla Jeschonnek at p? dette tidspunkt m?tte Luftwaffe bygge opp en fl?te av middels tunge bombefly. Disse ville dekke behovet for interdikt operasjoner og begrensede strategiske operasjoner i Sentral-Europa. Den offensive tenkningen formet den tyske doktrine helt frem til slutten av krigen. Wever trodde bombeflyet ville v?re det avgj?rende v?pen i luftkrigf?ringen, et syn som ble v?rende i doktrinen helt frem til 1945

Ut i fra Tysklands geografiske posisjon, historiske erfaringer, og ekspansive ambisjoner tok utviklingen av den luftmilit?re doktrine en logisk retning. Strategisk bombing i stor m?lestokk var en form for utmattelseskrig som Tyskland for enhver pris ville unng?, og som i sin natur var lite egnet i en hurtig erobringskrig. I Tyskland ble derfor bruken av fly i stor grad sett i sammenheng med prinsippene omkring landkrigf?ring. Det kan synes som om den todimensjonale tenkning omkring landkrigen dominerte over den tredimensjonale tenkning som er n?dvendig for et flyv?pen.

5 Oppbyggingen av Luftwaffe

Versailles-traktaten sa at Tyskland ikke skulle f? lov til ? ha et flyv?pen. Man kan derfor si at det rett etter 1. Verdenskrig ikke ble lagt ned store ressurser p? ? bygge opp et flyv?pen i Tyskland. Dette skulle vise seg ? ikke passe med Tysklands planer for fremtiden. Det ble derfor satt i gang en oppbygging av et flyv?pen i det skjulte.

5.1 Rapallo-avtalen

I all hemmelighet fikk General Hans Von Seeckt i stand en avtale med Russland i 1922. Denne avtalen ble kalt Rapallo-avtalen og gikk ut p? at Tyskland skulle f? bruke flybaser inne p? russisk omr?de til ? teste ut v?pen og fly. I l?pet av 1924 p?ste Reichswehr ut millioner av Reichsmark inn i prosjektet. En moderne flybase ved Lipetsk, ca 35 mil fra Moskva, ble bygget. Motytelsen skulle v?re ? dele teknologien og erfaringene Russland. Tanken med Rapallo-avtalen var selvsagt at tyskerne kunne etablere et treningssenter for piloter, samt teste ut det seneste av flymaskiner, langt unna ?ynene p? den allierte kontrollkomiteen. Starten p? utviklingen av “Skygge-Luftwaffe” hadde begynt.

5.2 Sivil luftfart

I tiden etter Versailles-traktaten ble sivil luftfart i Tyskland tilf?rt store ressurser. P? slutten av 1920-tallet mottok Lufthansa ca 20 millioner Reichsmark i subsidier hvert ?r. Dette gav selvsagt Lufthansa et betydelig konkurransefortrinn, og innen kort tid ble selskapet det ledende innen sivil luftfart i Europa. Fordelene med dette var selvsagt mange, og erfaringene fra flyging om natten og i d?rlig v?r, var selvsagt noe tyskerne tok til seg. Ogs? det faktum at Lufthansa fraktet passasjerer over store distanser gjennom hele Sentral-Europa, gjorde at troen p? langtrekkende bombefly ble st?rre. Teknologien var heller ikke mer avansert enn at det ? konvertere sivile piloter og fly til bruk i milit?re form?l ikke var noen umulig sak.

5.3 Tysk flyproduksjon

Som nevnt tidligere var ikke perioden rett etter 1. Verdenskrig preget av en stor aktivitet n?r det gjaldt oppbyggingen av et tysk flyv?pen. Den allierte kontroll-komit?n hindret Tyskland i ? ruste opp Luftwaffe. Ikke f?r i 1933, etter at Hitler kom til makten, ble det fart p? oppbyggingen av Luftwaffe. I begynnelsen satset tyskerne p? ? bygge opp det s?kalte ”Risk-Luftwaffe”, en relativt sterk bombeflystyrke som hadde til oppgave ? virke avskrekkende p? en eventuell angriper under den opprustnings-perioden som skulle komme .

Rundt 1933 sto det d?rlig til i den tyske flyindustrien. Flyindustrien sysselsatte rundt 3200 personer, og den ?rlige flyproduksjonen var p? kun 33 fly. Herman G?ring, Hitler’s h?yre h?nd og nyutnevnt “Reichskommissar for flyving”, talte sterkt for at Luftwaffe skulle f? en selvstendig posisjon innen Wehrmacht. Hans partner, og den drivende kraften i Luftwaffe’s oppbyggingsprogram i perioden 1933-1936, Erhard Milch, satte igang et produksjonsprogram som tok sikte p? ? trene piloter og bygge opp en tilstrekkelig produksjonskapasitet. Allerede i 1933 s? hadde forberedelse kommet s? lang at Milch og forsvarsministeriet ble enige om et opprustningsprogram for Luftwaffe. Programmet st?ttet seg i utgangspunktet p? Knauss sine ideer om et strategisk luftforsvar med bombefly som hj?rnesteinen. Utviklingsmessig s? greide de aldri ? produsere store tunge bombefly og heller ikke det antall som Knaus hadde skissert. Vinteren 1933-1934 viste Wehrmacht’s krigsspill at en bombefl?te alene ikke kunne eliminere et fiendtlig flyv?pen raskt nok, og Tysklands utsatte geo-politiske posisjon ?kte behovet for et sterkt luftforsvar i form av jagerfly og luftvernartilleri. Fokus ble derfor flyttet mot jagerfly og lettere tomotors bombefly. Etter dette ble det produsert omtrent 50-50 av bombefly og jagerfly

Kapasiteten ?kte fra en m?nedlig produksjon p? 180-200 fly de f?rste seks m?neden i 1935, til et gjennomsnitt p? 300 fly de neste m?nedene. I februar 1935 undertegnet Hitler en deklarasjon om at Luftwaffe skulle etableres som egen v?pengren 1 mars og gikk samtidig bort fra hemmeligholdelsen av Luftwaffe. Luftwaffe besto p? denne tiden av 2500 fly, hvor 800 var f?rstelinjes kampfly . I mars 1936 ble en rekke nye flytyper testet i Tyskland. Dette var flytyper som senere skulle danne ryggraden til Luftwaffe i de kommende krigshandlingene. De viktigste flytypene var Me 109, Me 110, Ju 87, Ju 88, Do 17, He 111.

I slutten av 1937 ble det produsert 450-500 fly i m?neden. Produksjons?kningen gikk tregt p? grunn av omstillingen til de nye flytypene. F?rst i 1939 begynte etterd?nningene av omstillingen ? gi seg, og produksjonen ?kte til et gjennomsnitt p? 700 fly i m?neden. Dette klarte de til tross for en meget vanskelig ?konomisk situasjon. Fokus p? ? produsere et stort antall fly f?rte imidlertid til at produksjon av reservedeler og utvikling av nye fly ble nedprioritert. Dette fikk rakst konsekvenser og blir sett p? som en av hovedgrunnene til at Luftwaffe led nederlag under 2. Verdenskrig.

Ved krigsutbruddet hadde Luftwaffe totalt 4201 operative fly tilgjengelig for krig, herav 1191 bombefly, 361 stupbombere, 788 jagerfly, 431 tunge jagerfly og 488 transportfly

Tabell over antall produserte fly i Luftwaffe

5.4 Oppbygging av offiserskorpset

Fra 1933 og til kamufleringen av Luftwaffe’s oppbygging ble avsluttet v?ren 1935 ble det i Luftwaffe utviklet en personellstyrke p? ca 900 flygere, 200 luftvernoffiserer, og 17000 mann. I tillegg til h?ren og marinen kom offiserskorpset ogs? fra andre “kilder”; mange piloter kom direkte fra sivil flyging og noen var veteraner fra 1. Verdenskrig. Fra denne blandingen utviklet Luftwaffe seg til en styrke p? 15000 offiserer og 370000 mann ved starten p? 2. Verdenskrig. Denne enorme st?rrelsen og den kraftige ?kningen f?rte forst?elig nok til en mangel p? samstemmighet og strategisk forst?else innen korpset.

6 Tysk luftmilit?r doktrine i mellomkrigstiden sammenliknet med Douhets anbefalinger

I sin bok fra 1921 presenterer Guilio Douhet en del teorier om hvordan han mener luftmakt b?r bygges opp og benyttes. Vi vil her se litt p? hvilke punkter i hans teorier som samsvarer med tysk tenkning og hva som er forskjellig. Det vil ogs? bli fokus p? noen av ?rsakene til hvorfor det ble forskjeller.

6.1 Selvstendig flyv?pen

En av Douhets forutsetninger for riktig bruk av luftmakt var at det ble opprettet et eget flyv?pen der luftstridskreftene skulle samles i en organisasjon. Dette er en anbefaling som tyskerne f?lger opp i 1933, da de oppretter Luftwaffe som egen forsvarsgren. Bakgrunnen for dette er hos Douhet en tanke om at det er de luftmilit?re selv som best vet hvordan luftstridskreftenes styrker kan utnyttes. Hos tyskerne er ogs? dette en hovedbegrunnelse, samtidig som de hadde behov for en synlig luftstyrke som skulle fungere avskrekkende under den milit?re opprustningen. Ved ? gj?re denne styrken til en selvstendig enhet var det lettere ? f? den frem i lyset og dermed f? st?rst avskrekkingseffekt.

6.2 Etablering av luftherred?mme

I likhet med Douhets anbefalinger satset ogs? tyskerne p? ? sl? ut s? mye som mulig av motstanderens luftstyrke mens den enn? sto p? bakken for ? vinne luftherred?mme. Det ble derfor bygget en stor del bombefly til dette form?l. Dette var tomotors, relativt sm? bombefly med h?y grad av presisjon. Tyskerne inns? allikevel at dette sannsynligvis ikke ville v?re godt nok, og det sannsynligvis ville bli kamper om luftherred?mme. De satset derfor etter hvert mer p? jagerfly og jagerbombere, som kunne drive luftkamp. P? grunn av n?rheten til sine potensielle fiender s? Tyskland det ogs? som n?dvendig ? kunne bruke disse jagerflyene til rent forsvar, og det ble bygget opp et omfattende luftvernartilleri. Her skiller tysk tenkning seg klart fra Douhet da han vurderte jagerfly kun som en st?ttefunksjon til bombefly.

6.3 Bombing av vitale m?l, m?lvalg

I sine teorier legger Douhet stor vekt p? m?lvalget som en vesentlig del av luftstrategien. Dette er en av grunnene til han ?nsker et selvstendig flyv?pen, da de vil ha den beste forst?elsen av hvilke m?l som b?r velges utfra luftstyrkenes muligheter. For Douhet er dette m?l p? dypet utenfor rekkevidden av H?ren og Marinen, og som derfor ikke ville ha direkte innvirkning p? krigen ved fronten. Selv om tyskerne velger ? opprette et eget Luftwaffe, brukes dette i stor grad til st?tte for H?rens fremrykninger i form av interdikt-operasjoner og n?rst?tte med til dels stor innvirkning p? krigen ved fronten. Kun i Luftwaffe’s spede begynnelse, der m?let var ? avskrekke potensielle fiender ved ? vise til kapasitet til strategisk bombing, blir det satset ensidig p? strategisk bombing, slik Douhet beskriver.

Bruk av strategisk bombing er noe de tyske doktrinene ikke s? som en hovedoppgave som generelt sett ville tjene til ? bringen krigen til en ende. Kun dersom slik bombing kunne gi raske resultater p? krigen eller dersom landkrigen ble fastl?st ville slik bombing av befolkningssentra o.l. v?re aktuelt.

For ? forst? hvorfor denne forskjellen mellom Douhets tanker og den tyske luftmilit?re doktrinen oppst?r er det to punkter som er viktige. For det f?rste er Tysklands geostrategiske posisjon vesentlig forskjellig fra Italias. I motsetning til Italia, som er godt beskyttet av hav og fjellkjeder, er Tyskland lett tilgjengelig. Det er derfor viktig ? ha et solid forsvar for ? beskytte egen industri og befolkning. Tyskerne hadde ogs? sett gjennom 1. Verdenskrig at det ville v?re fatalt for dem om krigen utviklet seg til en utmattelseskrig, noe en krig med strategisk bombing etter tysk oppfatning ville bli. Det ble derfor i st?rre grad satset p? en rask, milit?r seier gjennom godt samvirke mellom H?ren og Luftwaffe. Tyskerne delte ikke Douhets oppfatning om at strategisk bombing ville bringe krigen til en rask slutt, noe de hadde l?rt gjennom sine operasjoner i den spanske borgerkrigen. For det andre var tyske luftmilit?re ledere, s?rlig Udet , misforn?yd med den presisjon man kunne oppn? p? store, tunge bombefly uten evne til ? levere bomber i stup. Det ble derfor ikke satset s?rlig mye p? ? utvikle slike bombefly som ville kunne ivareta Douhets tanker om strategisk bombing p? dypet av fiendtlig territorium.

6.4 N?r tilknytning mellom sivil og milit?r luftfart

S?rlig p? grunn av forbudet mot luftstridskrefter i Versailles-traktaten ble sivil luftfart Reichswehrs eneste mulighet til ? utvikle luftmilit?r kapasitet. Den tyske oppbyggingen av luftmilit?r kapasitet og luftstridskrefter har derfor her meget stor likhet med Douhets anbefalinger frem til opprettelsen av Luftwaffe.

7 Konklusjon

Da Tyskland etter 1. Verdenskrig ble nektet ? ha en luftmilit?r styrke var det med en gang klart for de milit?re lederne at dette ikke var sammenfallende med de ambisi?se m?lene landet hadde for sin utenrikspolitikk. Tysklands m?lsettinger innebar at landet mest sannsynlig ville bli n?dt til ? f?re en krig for ? oppn? disse, og for ? drive effektiv krigf?ring m?tte de ha en luftmilit?r styrke.

Selv om det ofte blir hevdet at Luftwaffe var et instrument for den tyske armeen, viser de luftmilit?re doktrinene at dette ikke stemmer. Ogs? i Tyskland var fokus i stor grad p? bombeflyoperasjoner. Forskjellen er at tyskerne i st?rre grad enn vestmaktene konsentrerte seg om milit?re m?l, og s? liten grunn til ? bombe befolkningssentra for ? gj?re slutt p? krigen. Dette medf?rte ogs? at det ble produsert mindre, tomotors bombefly med st?rre grad av presisjon. Slik sett er oppbyggingen av Luftwaffe i rimelig samsvar med de doktriner som fantes. Allikevel innser ogs? tyskerne at strategisk bombing i sin mest ekstreme form kan v?re hensiktsmessig og n?dvendig, men de prioriterer ikke utviklingen av et fly for denne oppgaven. Dette gj?r at det blir en dissens mellom doktrine og virkelighet, da tyskerne ikke vil v?re i stand til ? drive den form for strategisk bombing som doktrinen beskriver som en siste utvei til ? l?se opp krigen.

Som vist var den tyske luftmilit?re doktrinen i begynnelsen av mellomkrigstiden rimelig sammenfallende med Douhets ideer for bruk av luftmakt. Etter hvert distanserte den tyske doktrinen, og s?rlig den faktiske oppbyggingen av Luftwaffe seg fra strategisk bombing og til i st?rre grad ? drive st?tte til H?ren, b?de direkte, gjennom n?rst?tte, og mer indirekte ved angrep mot forsyninger, oppmarsjomr?der o.l. Dette en bruk av luftmakt som Douhet frar?der. Det ble senere ogs? ansett som viktig ? forsvare hjemmeomr?dene, noe Douhet avviser da det vil v?re mulig ? sl? ut fiendens luftstyrker gjennom bombing av bakkem?l. P? bakgrunn av dette kan det synes som om Douhet har hatt liten innvirkning p? utviklingen av de tyske doktrinene og oppbyggingen av Luftwaffe.

8 Litteraturhenvisning

Arms and Armour Press The Rise and fall of the German Air Force 1933-1945 (London 1983)

Bell, P.M.H The Origins of the Second World War in Europe (New York 1986)

Corum, James S. The Roots of Blitzkrieg (Kansas 1992)

Douhet, Guilio The Command of the Air (Engelsk versjon)

Havik S. Tysk Doktrine i teori og praksis, Hovedoppgave Trondheim 1994

Hitler, Adolf Mein Kampf (Norsk utgave Oslo 1941)

Johansson, Alf W. Europas Krig (Kristianstad 1994)

Kitchen, Martin Europe Between the Wars (New York 1988)

Militargeschichtliches forschungsamt, Germany Germany and the second world war Volum I

Militargeschichtliches forschungsamt, Germany Germany and the second world war Volum II

Murray, Williamson British and German Air Doctrine between the Wars (Air University review)

Murray, Williamson Strategy for Defeat: The Luftwaffe 1933-1945 (Washington 1983)

Overy The Air War 1939-1945 (New York 1980)

Stokesbury, James L. A short history of World War II (New York 1980)

339